Mennesker har alltid kommunisert med hverandre på ulike vis, fra tromming og røyksignaler til tegnspråk og runer. Den moderne teknologien har imidlertid endret måten vi kommuniserer på for alltid, ved å skape moderne media, radio og fjernsyn, og i de siste årene internett og sosiale media.
Skriftspråket var den første store revolusjonen innenfor informasjon og media, og forandret måten vi mennesker samhandler på for alltid. Den dag i dag er det mange av oss som er aller mest glade i det skrevne ord. Den som ønsker seg lesestoff, kan lese aviser, benytte en Bladkongen rabattkode, eller gå på biblioteket og låne en bok. Samtidig er det klart at det skrevne ord noen ganger kan virke litt truet av den sterke vekten som i dag legges på det visuelle, særlig gjennom sosiale media som Instagram der bildene er den altoverskyggende måten å kommunisere på.
Skriftspråket – fra obskur kunnskap til allemannseie
De tidlige alfabetene ble tatt i bruk for letter å lage oversikter, regnskap og rapporter for næringsdrivende, myndigheter og rettsvesen. Ganske raskt ble de imidlertid også tatt i bruk av religiøse ledere og profeter, og av store diktere og viktige tenkere. Med hjelp av skriften kunne ideer spre seg og få gjennomslag på en helt annen måte enn før, slik at mennesker som bodde langt fra hverandre likevel på sett og vis kom til å høre til samme kulturkrets. Et eksempel på dette er kristningen av Europa, der de skriftlærde prestene skapte en enhetlig sivilisasjon ut av de mange lokale kulturene med forankring i de hellige skriftene.
En ny revolusjon kom med innføringen av trykkekunsten. Ulike former for trykking av bøker ble tatt i bruk i Kina allerede for over 1000 år siden, men bruken av lett utskiftelige typer ble først oppfunnet i Europa på 1400-tallet. Dette ga en helt annen takt i produksjonen av bøker, og priser som gjorde dem tilgjengelige for langt bredere lag av folket. Reformasjonen, der protestantiske lærde krevde at den enkelte kristne selv måtte kjenne Bibelen, sporet en videre interesse for lesing.
TVens inntreden
Med trykkerevolusjonen og den senere opplysningstiden ble bøker og utdanning etter hvert allemannseie, i hvert fall i store deler av Europa. En endring fra det skriftlige til det visuelle startet imidlertid med oppfinnelse av fotografi og senere av film og kino. Det store tilbakeslaget for skriftkulturen kom likevel med oppfinnelsen av TV, som endret alt. TV-er ble først vanlig i USA på 1950-tallet, og kom til Norge på 1960-tallet. Dette mediet har forandret hverdagen vår så mye at det nesten er vanskelig å forestille seg verden uten.
Spørsmålet mange nå stiller seg er om TV er på vei ut. Kan mediet overleve presset fra internett og sosiale media?
